Skip to main content
Skoger og Konnerud historielags bildesamling Skoger og Konnerud historielags bildesamling
Skoger og Konnerud historielags bildesamling

Bla i ressurser (5257 totalt)

  • Bildet er sannsynligvis tatt i begynnelsen av 1960-åra.
    Stikkord

  • Vestbygda skole ved åpningen i 1936. Bildet ble utlånt fra Kirsten Vik til bruk under markeringen av årtusenskiftet på Sletta i august 2000. Dette var et fellesarrangement for de fleste foreninger i bygda med en felles komite med leder Jacob Vik. Bildet ble også brukt som maibilde i kalenderen for 2001 som ble utgitt i samme anledning.

  • Kjøpmann Bjarne Eriksen, Heimtun Landhandleri. Da Skoger Skole kom like ved var det til både glede og plage for kjøpmannen.
    Stikkord

  • Det var mye morro på Heimtun Landhandleri, også bak disken. Her spiller kjøpmann Bjarne Eriksen for fruen (Ragnhild).
    Stikkord

  • Det var mye morro på Heimtun Landhandleri, også bak disken. Her spiller kjøpmann Bjarne Eriksen for fruen.
    Stikkord

  • Logoen er tegnet av Linda Skjeldrum til markeringen av årtusenskiftet. Nytt årtusen ble markert i Skoger med arrangement på Sletta både i 1999 og 2000, begge år i august. I tillegg ble det utgitt kalender for 2000 og 2001 med historiske bilder fra Skoger. En arrangementskomite med medlelemmer fra de fleste lag og organisasjoner i bygda hadde ansvaret for gjennomføringen. Komiteen ble ledet av Jacob Vik. Historiske bilder ble vist i et telt under arrangementet.
    Stikkord

  • Bilde og video fra gammel film. Gamle traktorer vises i drift i film tatt opp på tidlig 50-tall og før.

  • Film tatt opp på tidlig 50-tall som viser tresking med Allis Chalmer slepetresker. Treskeren hadde egen motoor for drift av treskeverket og ble her trekt av en Ferguson gråtass Traktorfører: Arne Knutsen På treskeren for å ta imot kornet og knyte sekker hans far: Arthur Knutsen.
    Stikkord

  • SKOGER HERRED Av lærer B . Jordbræk . Reiser en med Vestfoldbanen sorover fra Drammen, kommer en først til Skoger, eller Skauer, som bygdefolk sier . Navnet kommer sikkert av at bygda i gammel tid virket som en sammenhengende skogstrekning når en nærmet seg bygda frd det mer tettbygde, låge land i Sande, Lier eller Eiker. Navnet har tidligere vært skrevet Skauger. Skoger herred grenser til Drammen og Drammenselva i nord, Nedre Eiker i vest, Hof og Sande i sør og Stromm og Drammensfjorden i ost. Flateinnholdet er om lag 114 kv.km . Av det utgjor skogen 77 000 dekar, den dyrkete jorda 28 000 dekar og helt uproduktiv mark om lag 1750 dekar . Innbyggertallet var 10 420 ved folketellinga i 1945 . Bygda har sin storste lengde fra Torkopstranda ved Drammensfjorden i ost til traktene ved Eikeren i vest, om lag 20 km i rett linje. Den storste bredde er fra Drammenselva i nord til Vievangsasen i sor, vel 12 km . Av elver må en forst nevne Verkenselva og Bremsa . De har nesten hele bygda til nedslagsdistrikt og faller ut i Sandeelva. Leirelva og noen småbekker fra Konnerud renner ut i Drammenselva . De lause jordlagene i Skoger består dels av leire avsatt i havet den gang landet lå lågere enn nå, dels av morene (grus, sand, stein) som er avsatt av breir i istida . Der det er silurgrunn finner en også en del forvitringsjord . Dyre- og plantelivet er stort sett som vanlig i en ostlandsk låglandsbygd. Gran er det viktigste nåletreet. Rein furuskog er meget sjelden. En finner furua mest på toppene av enkelte åser der jordsmonnet er skralt . Skoger herred er delt i tre sokn : Skoger hovedsokn, Stromsgodset annekssokn og Konnerud annekssokn . Skoger sokn ligger sorligst i bygda og er det :storste i utstrekning. Det strekker seg fra Drammensfjorden i ost til grensa mot Nedre Skoger gamle kirke. Fot. G . Baasen. Eiker og Hof i vest og sorvest. Strandlinja mot Drammensfjorden er øm lag 5 km lang . Her gar Svelvikvegen, som ble anlagt i 1878, og her ligger Nosted Bruk og Drammns Glassverk. Det siste ble anlagt i 1873 . Det har om lag 300 arbeidere og funksjonærer, og er en av de storste og viktigste bedriftene i Drammensdistriktet . Tettbehyggelsen omkring de to brukene blir ofte kalt cGlassverket» . Her Jigger Nosted skole. Et hogdedrag som gar i retningen NV-SØ danner et skille mellom industristroket ved fjorden og bondebygda, som strekker seg vestover . Ved Askollen har vi en interessant helleristning . Omrissene av en hjort er for 3000-4000 år siden hogd inn i svaberget . Ved dette hogdedraget Jigger Eikhaugen skole. I en senkning i terrenget som gar omtrent i retningen nord-sor, gar Vestfoldbanen og riksvegen mellom Drammen øg Holmestrand. Den gamle Jarlsbergske hovedvegen, som var anlagt omkring 1670, gikk opprinnelig bak Nordbykollen . Hundre år etter ble den bygd om og da lagt gjennom den trange Koppervikdalen . Fra den breie, låge ostbygda ved Holmestrandvegen kan en to bygdevegen vestover, og kommer da straks opp til Skoger